HVORDAN DE SÅKALTE VOKTERNE AV DET FRIE ORD GJØR BUDBRINGERNE TAUSE

HVORDAN DE SÅKALTE VOKTERNE AV DET FRIE ORD GJØR BUDBRINGERNE TAUSE

Mens USA og Storbritannia leter etter en unnskyldning til å invadere et annet oljerikt land, er hykleriet velkjent. Oberst Gadaffi lider av stormannsgalskap og vrangforestillinger og er blodtørstig, er de som stod bak og planla invasjonen i Irak som drepte nesten 1,5 millioner sivile irakere, som har torturert og kidnappet folk i vårt navn, fullstendig åndsfriske og moralske. De er aldri blodtørstige, men tvert imot de som innfører ”stabilitet”

Men noe har forandret seg. Realitetene er ikke lenger hva de som sitter med makten sier de er. Av alle de spektakulære oppstandene rundt om i verden, er de opprørene som oppildnes av opplysninger fra Wikileaks. Men dette er ikke noen ny ide. I 1792 advarte den revolusjonære Tom Paine sine lesere om at regjeringen deres trodde ”folk måtte bli ført bak lyset og holdt i overtroisk uvitenhet av en stygg busemann eller flere”. Paines ”The Rights of Man” ble betraktet som en så stor trussel av eliten at en hemmelig storjury ble pålagt å stevne ham for ”farlig og foræderisk konspirasjon”. Han var smart nok til å søke tilflukt i Frankrike.

Prøvelsene og motet til Tom Paine er omtaltt av the Sydney Peace Foundation i dets pris Australias Menneskerettighets Gullmedalje til Julian Assange. Som Paine, er Assange ”uavhengig” og han tjener ikke noe bestemt system (i alle fall ikke offisielt) – og han trues også av storjuryer. Et ondsinnet og sjikanøst system som ikke lenger eksisterer i England, men lever i beste velgående i USA. Om han utleveres til USA, vil han mest sannsynlig forsvinne inn i en Kafkaisk verden som laget Guantanamo Bay og dets marerittsystem, og som nå beskylder Bradley Manning – angivelig en varsler for Wikileaks – for forbrytelser som kan medføre dødsstraff.

Skulle Assanges appell om ikke å bli utvist til Sverige ikke godtas, vil han etter alle solemerker bli sittende i fengsel til rettssaken kommer opp, avskåret fra omverdenen – så snart han er siktet. Saken mot ham er allerede avvist av en ledende aktor i Stockholm, men fikk nytt liv da den høyrevridde politikeren Claes Borgstrøm blandet seg i saken og kom med offentlige uttalelser om Assagnes ”skyld”. Borgström, som også er advokat, representerer nå de to involverte kvinnene, Anna Ardin og Sofia Wilèn. Hans partner, Thomas Bodström, var justisminister i Sverige i 2001. Da var han delaktig I å overlevere to uskyldige egyptiske flyktninger til en av CIAs kidnappingsskavdriner på flyplassen I Stockholm. Sverige betalte senere erstatning til disse på grunn av torturen de ble utsatt for.

Disse fakta ble dokumentert i en parlamentær høring i Canberra i Australia 2. mars i år. Det ble tegnet opp et enormt justismord som truet Assange. Ekspertvitner uttalte at etter internasjonale standarder for rettspleie, ville handlingene til visse offisielle personer i Sverige bli vurdert som ”høyst upassende og lastverdige, og utelukke en rettferdig dom”. En tidligere australsk toppdiplomat, Tony Kevin, beskrev de tette båndene mellom den svenske statsministeren Frederic Reinfeldt og det Reublikanske høyre i USA. ”Reinfeldt og [George W.] Bush er venner”, uttalte han. Reinfeld har angrepet Assange offentlig, og har leid Karl Rove (tidligere topp i Bush-administrasjonen) til å gi ham råd. Dette gjør at en utlevering av Assange fra Sverige til USA er trolig, og neppe bra for Assange.

Den Australske høringen ble selvsagt fullstendig ignorert i England, hvor ren farse foretrekkes fra myndighetenes side. Den 3. mars annonserte the Guardian at Steven Spielbergs Dream Works skulle lage en ”undersøkende thriller etter mal av Alle Presidentens menn” basert på boken WikiLeaks: Inside Julian Assange’s War on Secrecy. David Leigh, Guardians redaktør for undersøkende journalistikk svarte at han ikke ante hva Spielberg hadde betalt for rettighetene til å filmatisere boken skrevet av ham selv og Luke Harding da han ble spurt om dette av den meget annerkjente journalisten John Pilger. Heller ikke ante han hva han selv fikk ut av den samme avtalen. The Guardian betalte ikke Wikileaks noe som helst for alt de fikk derfra. Og det er Assange og Wikileaks som er ansvarlig for det the Guardians redaktør Alan Rushbridger omtaler som ”et av de største journalistiske kupp de siste 30 årene” – ikke Leigh eller Harding.

The Guardian har nå gjort det klart at de ikke har noen framtid for Assange. Han er en løs kanon på dekket som ikke passet helt inn i Guardianverdenen. Han viste seg å være mye tøffere enn denne, også i forhandlinger. Og modig også. I the Guardians selvforherligende bok blir Assanges ekstraordinære mot ignorert fullstendig. Han blir til en stakkarslig og forvirret person, en ”uvanlig australier” med en ”krushåret” mor, helt unødvendig utskjelt for å være ”ufølsom” og ”en skadet personlighet” som var ”i det autistiske spektrum”. Hvordan vil Spielberg behandle dette barnslige karaktermordet?

I BBC-programmet Panorama, spredte Leigh rykter om at Assange ikke brydde seg det minste om dem som ble omtalt i lekkasjene. Assange selv benekter at han har beklaget seg over en ”jødisk konspirasjon”, noe det finnes svært mye om på internett i denne forbindelsen, og han benekter selvsagt også at han er Mossad-agent. ”Det er fullstendig falskt og helt i tåka”, sier han til disse beskyldningene. Dog er innretningen av lekkasjene av en slim art at man kan spørre om hvilken agenda som egentlig styrer disse – med eller uten Assanges vitende.

Det er nok vanskelig å beskrive, for ikke å si forestille seg, den isolasjonen og følelse av beleiring Julian Assange nå har. For det er ham som nå betaler prisen for at fasaden til den rovgriske makten slår sprekker. Det åpne såret her er ikke den ekstreme høyresiden, men den papirtynne liberalismen til dem som vokter grensene for ytrings- og talefrihet. The New York Times har utmerket seg ved å spinne på og regelrett sensurere materiale fra Wikileaks. ”Vi tar alle meldingene til administrasjonen”, sa redaktør Bill Keller. ”De har overbevist oss at å redigere enkelte informasjoner kan være klokt”. I en artikkel av nettopp Keller, blir Assange personlig antastet. På the Columbia School of Journalism sa Keller 3. Februar at publikum ikke kunne få se flere av telegrammene. Dette kunne skape “kakofoni”. Sannhetens vokter hart alt.

Bradley Manning oppbevares naken under lys og 24-timers kameraovervåking. Direktøren for the Australian Lawyers Alliance, Greg Barns, sier frykten for at Julian Assange vil ”ende opp med å bli torturert i et høysikkerhetsfengsel i USA” er berettighet. Hvem skal dele ansvaret for en slik forbrytelse?

Norsk bistand - hvorfor er alt hemmeligstemplet?

Norge har "alltid" drevet med "bistandsarbeid" eller "u-hjelp". Vi har ikke det, siden det hele begynte med at det statlige bilaterale bistandssamarbeidet ble innledet med støtten til et fiskeriprosjekt i Kerala, India fra 1953. Dette ble igangsatt og drevet i regi av Fondet for hjelp til underutviklede land, også kjent som «Den norske India-hjelpen». Fondet ble etablert ved Stortingsvedtak 1952, og ble også den første megatabben. Deretter ble det bl.a. bevilget støtte til et undervisningssykehus i Sør-Korea, i kjølvannet av Korea-krigen, fra 1956.

Etter dette har Norge svidd av mer enn 170 milliarder (!!!) kroner på dette, hvorav nesten alt har vært uten noen som helst positiv effekt - rent bortsett fra at krigsherrer og korrupte statsledere har blitt rike. U-hjelpen har hele tiden vært benyttet som et politisk pressmiddel, og "hjelpen" går faktisk ut på at vi krever mye, mye mer tilbake enn det vi gir. Enkalt sagt - jo mer hjelp - jo fattigere blir mottagerlandet.

Som om ikke dette er ille nok, er u-hjelp - eller "bistand" som det nå heter - stort sett en bistand til Norsk industri, som har tjent rått på dette. Den nye strategien går ut på å hjelpe Telenor og Statoil, og særlig Statoil sitter i en nøkkelposisjon med det nye "bistandsregimet" Norge bedriver. Dette er hykleri av verste skuffe.

Og tro ikke det er så liketil å finne ut av hva staten Norge driver med. De siste dagene har jeg bestilt hauger av dokumenter fra ymse departementer, hvorav UD selvsagt er de jeg har bedt om mest dokumentasjon fra. Men stort sett alt som har med Palestina, Simbabwe og andre "følsomme" områder hvor vi bruker milliarder av kroner - er hemmeligstemplet. Ofte etter regelen om "Dokumentene omhandler en offentlig ansatts utførelse av sitt arbeid" - og / eller andre påskudd.

Jeg har ikke noe problem med å forstå at Norge ønsker at folk flest ikke skal vite hva slags politikk de fører, siden det ville bevise at det de sier er noe annet enn det de gjør, men når vi brenner av 170 milliarder kroner uten noen målbar positiv effekt, blir det ganske så ille.

I Samfunn og Næringsliv nr. 2 i 2011 vil vi ha en artikkel om dette, og om noen har noen innspill - eller ideer om prosjekter eller annet vi bør se mer på, håper jeg på tilbakemeldinger.

Skal du til Skien? Ta med nistepakke!

I dag er det 1. nyttårsdag, og vi fant ut at det kunne være hyggelig å ta en tur ut for å spise en bedre middag og hygge oss med ei flaske god vin. Dermed var det bare å sjekke hvor det var åpent. Og det viste seg å være en tragisk opplevelse, siden absolutt alle brukbare restauranter var stengt!

Det er jo mildest talt katastrofalt at en by med 50.000 innbyggere ikke skal ha en eneste åpen spiserestaurant på 1. nyttårsdag. Generelt er spisetilbudet i byen ikke så vanvittig bra til vanlig, og det klages over at folk ikke går ut. Vi spiser for lite ute, og derfor holdes det ofte stengt. På den annen side bør det nevnes at jeg rimelig mange ganger har besøkt restaurantene i byen, og svært ofte er disse stengt.

Første betingelse for at det skal komme folk for å spise er at stedet er åpent. Og dernest er det jo også en fordel at det er nogenlunde samsvar mellom det du betaler og det du får. Ikke så å forstå at jeg mener alle restauranter i byen er dårlige, for det gjør jeg absolutt ikke. Men totaltilbudet er mildest talt elendig. Mange steder finner man betjening som ikke aner forskjell på rødvin og rødsprit, og det er i det hele tatt en tragisk opplevelse i mange tilfeller.

Det er faktisk på høy tid å få noen nye spisesteder i Skien. Fortrinnsvis noen som gidder å holde åpent.

IATA gir blaffen i lover og regler

Vi har i flere år forsøkt å få svar fra det interkommunale selskapet IATA (Indre Agder og Telemark Avfallsselskap), som med en arroganse av en annen verden totalt neglisjerer norsk lov og nekter å svare på henvendelser. Ei heller fører de postlister, som vi til dags dato ikke har fått innsyn i. Dette til tross for at de er pålagt av Fylkesmannen både å svare oss og å føre de nevnte postlistene.

Daglig leder Kjell Vøllestad gidder ikke engang svare Fylkesmannen! Det er utrolig hva man kan slippe inna med som ansatt i det offentlige. Her er brevet Vøllestad fikk fra Fylkesmannen:

From: Elseth Stein
Sent: 2. november 2010 14:49
To: Kjell Vøllestad
Cc: Kent Steinhaug; Kent Sørensen
Subject: IATA IKS - offentlighetsloven

Magasinet Næringslivet har henvendt seg hit vedr. IATA IKS og selskapets forhold til offentlighetsloven. Henvendelsen gjelder dels konkrete saksdokumenter og dels alminnelige spørsmål knyttet til postjournalen.

Ut fra den korrespondansen som foreligger, får fylkesmannen inntrykk av at det kan foreligge noen uklarheter når det gjelder offentlighetslovens rekkevidde.

Fylkesmannen finner derfor grunn til å understreke følgende:

IATA IKS er omfattet av offentlighetslovens regler om innsyn i dokumenter, registre og journaler, jfr. offentlighetsloven §2.

Ethvert dokument som hører til en sak er som hovedregel offentlig, og det kan bare gjøres unntak i den utstrekning slikt unntak har hjemmel i lov, jfr. offentligehtsloven §3. Når noen ber om innsyn, skal det gis slikt innsyn uten unødig opphold, jfr. lovens §29.

Finner man at det er lovgrunnlag for å avslå anmodningen, og at det er nødvendig å bruke avslagshjemmelen, skal slikt avslag utformes skriftlig med henvisning til rett hjemmel, jfr. §31. Det er viktig å huske på at selv om det finnes hjemmel for å avslå en innsynsbegjæring, så har selskapet en lovbestemt plikt til å vurdere om det likevel skal gis innsyn, dvs. å praktisere meroffentlighet etter §11 i offentlighetsloven. I denne sammenheng bør følgende gode leveregel følges: Det er ingen grunn til å avslå innsyn hvis slikt innsyn ikke har skadelige konsekvenser for den opplysningene gjelder.

Etter offentlighetsloven §10 gjøres også arkivloven gjeldende for selskapet. Dvs. at det foreligger en lovbestemt plikt til å føre journal. Denne journalen er offentlig. I denne journalen skal all post som vedrører selskapets virksomhet føres. Her er det viktig å huske at også eposter er journalpliktige dokumenter i den grad de gjelder selskapets virksomhet. Slike eposter er også da offentlige. I enkelte sammenhenger kan også tekstmeldinger på mobiltelefon bli definert som journalpliktig saksdokument. Her er nok ikke IATA alene om å slite, da dette er en konsekvens av den teknologiske utviklingen som hele forvaltningen, også fylkesmannen, strever med å få kontroll på med gode rutiner. Men det er viktig å være klar over dette, og gjøre sitt beste i forhold til offentlighetslovens krav.

Har det vært vanskeligheter med journalføring tilbake i tid, er det viktig at dette rettes opp så langt det er mulig. Under enhver omstendighet gjelder dette fra og med 010109, da offentlighetsloven ble satt i kraft.

Fylkesmannen ber IATA IKS håndtere innsynsbegjæringene fra magasinet Næringslivet i tråd med dette.

Med hilsen
Stein Elseth
Seniorrådgiver
Fylkesmannen i Telemark
Postboks 2603, 3702 Skien
Dir Tlf: 35 58 61 32 / Mobil: 47 01 45 20

Samfunn og Næringsliv er nå på nett

Etter svært lang tid er vi på nett igjen, med bladet Samfunn og Næringsliv, som tidligere (fram til og med 2009) ble utgitt under navnet Næringslivet.

Vi arbeider nå med å få websidene våre i skikkelig form, men satser på å ha dette klart om kort tid. I mellomtiden håper at vi får riktig mange lesere av bladet vårt!

Vil du sende mail til de folkevalgte?

Det er jo slik at mange ønsker å kunne sende en mail til de folkevalgte, av mange årsaker. Det synes vi er en god ide, og for de av dere som ikke vet hvor dere skal sende en slik mail, vil denne siden være meget nyttig.

Folkevalgtes epostadresser og telefonnumre