Norsk bistand - hvorfor er alt hemmeligstemplet?

Norge har "alltid" drevet med "bistandsarbeid" eller "u-hjelp". Vi har ikke det, siden det hele begynte med at det statlige bilaterale bistandssamarbeidet ble innledet med støtten til et fiskeriprosjekt i Kerala, India fra 1953. Dette ble igangsatt og drevet i regi av Fondet for hjelp til underutviklede land, også kjent som «Den norske India-hjelpen». Fondet ble etablert ved Stortingsvedtak 1952, og ble også den første megatabben. Deretter ble det bl.a. bevilget støtte til et undervisningssykehus i Sør-Korea, i kjølvannet av Korea-krigen, fra 1956.

Etter dette har Norge svidd av mer enn 170 milliarder (!!!) kroner på dette, hvorav nesten alt har vært uten noen som helst positiv effekt - rent bortsett fra at krigsherrer og korrupte statsledere har blitt rike. U-hjelpen har hele tiden vært benyttet som et politisk pressmiddel, og "hjelpen" går faktisk ut på at vi krever mye, mye mer tilbake enn det vi gir. Enkalt sagt - jo mer hjelp - jo fattigere blir mottagerlandet.

Som om ikke dette er ille nok, er u-hjelp - eller "bistand" som det nå heter - stort sett en bistand til Norsk industri, som har tjent rått på dette. Den nye strategien går ut på å hjelpe Telenor og Statoil, og særlig Statoil sitter i en nøkkelposisjon med det nye "bistandsregimet" Norge bedriver. Dette er hykleri av verste skuffe.

Og tro ikke det er så liketil å finne ut av hva staten Norge driver med. De siste dagene har jeg bestilt hauger av dokumenter fra ymse departementer, hvorav UD selvsagt er de jeg har bedt om mest dokumentasjon fra. Men stort sett alt som har med Palestina, Simbabwe og andre "følsomme" områder hvor vi bruker milliarder av kroner - er hemmeligstemplet. Ofte etter regelen om "Dokumentene omhandler en offentlig ansatts utførelse av sitt arbeid" - og / eller andre påskudd.

Jeg har ikke noe problem med å forstå at Norge ønsker at folk flest ikke skal vite hva slags politikk de fører, siden det ville bevise at det de sier er noe annet enn det de gjør, men når vi brenner av 170 milliarder kroner uten noen målbar positiv effekt, blir det ganske så ille.

I Samfunn og Næringsliv nr. 2 i 2011 vil vi ha en artikkel om dette, og om noen har noen innspill - eller ideer om prosjekter eller annet vi bør se mer på, håper jeg på tilbakemeldinger.

Skal du til Skien? Ta med nistepakke!

I dag er det 1. nyttårsdag, og vi fant ut at det kunne være hyggelig å ta en tur ut for å spise en bedre middag og hygge oss med ei flaske god vin. Dermed var det bare å sjekke hvor det var åpent. Og det viste seg å være en tragisk opplevelse, siden absolutt alle brukbare restauranter var stengt!

Det er jo mildest talt katastrofalt at en by med 50.000 innbyggere ikke skal ha en eneste åpen spiserestaurant på 1. nyttårsdag. Generelt er spisetilbudet i byen ikke så vanvittig bra til vanlig, og det klages over at folk ikke går ut. Vi spiser for lite ute, og derfor holdes det ofte stengt. På den annen side bør det nevnes at jeg rimelig mange ganger har besøkt restaurantene i byen, og svært ofte er disse stengt.

Første betingelse for at det skal komme folk for å spise er at stedet er åpent. Og dernest er det jo også en fordel at det er nogenlunde samsvar mellom det du betaler og det du får. Ikke så å forstå at jeg mener alle restauranter i byen er dårlige, for det gjør jeg absolutt ikke. Men totaltilbudet er mildest talt elendig. Mange steder finner man betjening som ikke aner forskjell på rødvin og rødsprit, og det er i det hele tatt en tragisk opplevelse i mange tilfeller.

Det er faktisk på høy tid å få noen nye spisesteder i Skien. Fortrinnsvis noen som gidder å holde åpent.